Det var denne terroren da. Jeg pleier ikke å la meg skremme av slikt, men jeg må innrømme at jeg ikke er superkomfortabel nå. At jeg ikke lar meg skremme av terror er jo heller ikke helt sant, for to år tilbake droppet jeg å dra på en planlagt reise til Dahab i Egypt da det smalt kraftig der to uker før avreise. Lonely Planets guidebok for Egypt står fortsatt i hylla hjemme for å minne meg på reisen jeg aldri gjorde.
Vel, hva skyldes så den ekstra spenningen i kroppen denne gangen? Jo, i morra forlater jeg Bangladesh med håp om å komme meg til Goa i løpet av dagen. For å komme dit må jeg bytte fly på Indira Gandhi International Airport i New Dehli, og derfra har det kommet sprikende rapporter det siste døgnet. Først meldte BBC at seks personer var skutt og drept på flyplassen, noe sikkerhetspolitiet på stedet senere avkreftet. Folk hadde derimot hørt to skarpe lyder som nå etterforskes. Overalt på flyplassen skal det være utstasjonert væpnede vakter. Så egentlig er alt greit. Det er ikke dette som er kjipt.
At "Deccan Mujahadeen", den samme gruppen som hevder å stå bak angrepene i Mumbai, har sendt epost til den indiske regjeringen med varsel om nye terroraksjoner liker jeg derimot dårlig. Spesielt dårlig fordi datoen for disse aksjonene vistnok skal være 6. desember (ja, det er i morra det) og utføres i 9-11-style. Altså som luftangrep ved hjelp av passasjerfly. Regjeringen svarer med at de har full kontroll, og at jagerfly vil kunne være på vingene i løpet av kort tid for å skyte ned fly dersom man har bevis for at de skal styrtes inn i "strategiske mål og etablisementer". Selvfølgelig skjer ingenting av dette, men jeg liker det likevel ikke. Er redd nok for å fly som det er...
Og takk til norsk UD for gode råd. De fraråder ikke lenger nordmenn fra å reise i India, noe jeg fullt ut støtter, men rådet UDs pressevakt Haakon Svane gir folk via Aftenposten.no stusser jeg litt på.
- Det bør tas alminnelige forholdsregler, som å unngå store forsamlinger. Og sørg for å ha god reiseforsikring.
Kjære UD. Hvor på en hovedstadsflyplass mener dere jeg skal oppholde meg for å holde meg unna store forsamlinger? Og hvis jeg skulle være så ufattelig uheldig på sitte på et fly som tas over av en madman - er det ikke da bedre med en god livsforsikring enn reiseforsikring? Jeg kommer jo mest sannsynlig ikke til å plages av løs mage lenger eller savne bagasjen min for den saks skyld.
Sa han og døde:)
Når dagene bare blir borte : dag 12 til 16
Vel, jeg har vært sjuk, mer sjuk og enda mer sjuk. Og dermed har nesten alle planer jeg hadde blitt avlyst. Dagene har derfor gått med til å lese bok ved bassengkanten på den nordiske klubben, kjøpe litt souvernirer og gaver, samt traske rundt eller kjøre rickshaw med musikk på ørene. Det sistnevnte er blitt min favorittaktivitet her. Bare la en rickshawsjåfør tråkke meg litt rundt på måfå mens jeg ser verden fyke forbi i bedagelig tempo. Det føles som om jeg er i en musikkvideo. En veldig lite glamorøs en, men desto mer inntrykk gjør den. Det fine med å stenge ute alt bråket med musikk er at ting virker mindre kaotisk og jeg på et vis bedre klarer å ta til meg de andre sanseinntrykkene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
