Når dagene bare blir borte : dag 12 til 16

Vel, jeg har vært sjuk, mer sjuk og enda mer sjuk. Og dermed har nesten alle planer jeg hadde blitt avlyst. Dagene har derfor gått med til å lese bok ved bassengkanten på den nordiske klubben, kjøpe litt souvernirer og gaver, samt traske rundt eller kjøre rickshaw med musikk på ørene. Det sistnevnte er blitt min favorittaktivitet her. Bare la en rickshawsjåfør tråkke meg litt rundt på måfå mens jeg ser verden fyke forbi i bedagelig tempo. Det føles som om jeg er i en musikkvideo. En veldig lite glamorøs en, men desto mer inntrykk gjør den. Det fine med å stenge ute alt bråket med musikk er at ting virker mindre kaotisk og jeg på et vis bedre klarer å ta til meg de andre sanseinntrykkene.