Der alle røyker og delfinene leker : dag 23

Det første jeg tenkte da jeg våkna var "Jeg må flytte". Så jeg pakka sammen tingene mine og betalte 200 rupi til tross for at jeg jeg kvelden før relativt høyrøstet fortalte husverten at han kun fikk halvparten på grunn av myggnettingen som aldri dukket opp. Jeg understreket selvfølgelig hvor sur jeg var på mitt sedvanlige vis - ved å smelle igjen døra og legge meg. Godt å se at jeg aldri blir voksen.

Vel, dermed var jeg altså på vei med sekken på ryggen - igjen. Det blir litt ekstra mas med å bytte bosted hele tida, men nå hadde jeg i det minste sett meg ut et sted kvelden før. Problemet var at jeg ikke hadde sjekke om det var ledig plass. Det var det selvfølgelig ikke. Så da gikk jeg til den italienske naboen Samsara og innlosjerte meg i en enkel stråhytte uten bad til 500 rupi.

Dette var relativt dyrt i forhold til standarden på hytta, men det var verdt pengene fra første sekund jeg setter meg ned i restauranten. For det første jeg ser der jeg sitter i lotusstilling og ser utover havet mens spiser min bananpannekake er delfiner som leker og hopper ute i havet. Har opptil flere ganger nevnt hvordan jeg setter pris på morgenene i India, men dette var en fantastisk start på dagen og det gir på et vis en indre ro og en fantastisk glede å få oppleve noe sånt.

Arambol er et snålt sted. Eller det er vel miksen av mennesketyper som er litt rar. Her finner man alt og alle. Folk som sjonglerer, spiller cricket, fisker, spiller volleyball, spiller fotball, jogger, bedriver yoga, flyr drage og surfer på bodyboard. Aldersspennet er også stort, selv om hovedandelen nok består av unge, litt småfrika, marihuana-røykende mennesker.

På stranda, der jeg lå og forsøkte å lese mens jeg friterte i min egen svette, kom jeg etter hvert i snakk med norsk-engelske Camilla og hennes danske kusine Sandra. "Etter hvert" fordi jeg brukte ti minutter på å manne meg opp til å gå bort og spørre om å bli smurt på ryggen. Jeg er og blir feig. Uansett, hyggelig var det uansett.

Kvelden brukte jeg på å tråkke litt rundt, spise stearinlys-romantisk middag for meg selv, samt å overvære en veldig bra konsert der jeg bodde. Folka på scenen ble ledet av en langhåra tysker som trakterte alle mulige instrumenter.

Tipper han het Shantam for på plakaten stod det Shantam & friends - a magical fusion of flute, violin, hang (fantastiske sveitsiske instrumenter) and tabla (trommer).

Men så plutselig midt i en låt stanset bandet. Klokken var da blitt 22.00 og politiet hadde ringt og truet med straff om de fortsatte. Det hele var ganske absurd, for myndighetene i Goa har besluttet at alle arrangementer må være ferdig klokka ti av den grunn at de ikke vil at Goa skal være en party-plass. Men det kunne kanskje være en idé å differensiere loven en smule. En rolig jazz-konsert er nå ikke det samme som de enorme Goa-trance-festene. Etter en telefon tilbake til politiet fikk uansett bandet lov til å spille siste låte på nytt. Denne gangen helt til siste note.

Kvelden ble rundet av med øl og film på filmpuben midt på stranda.

Fakta:

Bodde på Samsara Beach Resort