Å gjøre noe for å gjøre noe - dag 21

Til tross for et betydelig alkoholinntak kvelden før, stod jeg som vanlig opp med sola. Bestemte meg for å gå en liten tur med kameraet før frokost. Disse morgenturene er kanskje det jeg savner mest når jeg ikke reiser. Det er vakkert å se verden våkne til live. Fiskerne gjør seg klare til å dra ut, de spreke folka jogger, brødgutten sykler rundt med sine varer, hundene ligger og halvsover etter en natt med slossing og bjeffing. Ja, dette er min form for meditasjon. Med eller uten musikk på ørene - det funker uansett.

Langs vannkanten møter jeg igjen Na'ama og vi avtaler å spise frokost når jeg er ferdig men min morgentur. Planen var så å dra på båttur med mine nye norske venner, men de fikk jeg aldri kontakt med. Dermed dro jeg og min nye israelske venninne på tur istedet. Turen gikk en halvtime opp elven, som så sluttet ved en demning. Har vært med på festligere ting, for å si det sånn. Men jeg gjorde i hvert fall noe annet enn bare å ligge og steke i sola.

Med på båtturen var også et kinesisk-amerikans legepar. Disse ble etter endt tur med oss over tidevannselven og bort til monkey island. Iført kun flippflapper kom vi oss aldri lenger enn til fiskerne som plukket catfish ut av garnet, men vi fikk sett tusenvis av små krabber, grønskekledde steiner og stranda fra et nytt perspektiv.

Resten av dagen ble fylt med soling og bading, men jeg smetter inn en litt snål opplevelse her. Etter å ha ligget og lest bok i sola en stund bestemte jeg meg for å reise meg opp av solsengen for å gå til min strandhytte. Men da jeg tråkker i bakken kjennes det ut som om venstrefoten tråkker i kvikksand og at beinet forsvinner ned i et hull. Det ender med at jeg smeller i bakken foran hele Cuba-restauranten uten å skjønne hva som har skjedd. Etter å ha halt meg opp på solsengen igjen skjønner jeg at jeg ikke har fått et anfall eller er i ferd med å dø, men at hele beinet har sovna. Ikke bare litt, men det har gått i skikkelig vinterdvale.

Kvelden rundet jeg av med litt shopping, middag på Cuba sammen med Kim og Na'ama, samt biljard og sosialt samvær med alle og enhver på Cafe del Mar. Trist å skulle si adjø til denne fine gjengen. Men slik måtte det bli. Jeg hadde bestemt meg: Jeg ville se mer av Goa.