Stranda, som er et par kilometer lang, ble trålet fra nord til sør. Målet var å finne det perfekte sted å bo. Helt i nord, opp mot elva, fant jeg to steder som hadde vært optimale om jeg reiste sammen med en frøken, men siden jeg denne gang tok turen på egenhånd ble Dreamcatcher og det flotte stedet ved siden av litt for lite sentralt og sosialt. Jeg tok etter hvert sjansen på at Cafe del Mar var strandas midtpunkt hva gjelder uteliv og innkvarterte meg i en blå hytte på stylter rett ved siden av. Dette viste seg å være et godt valg. Cafe del Mar var det eneste stedet som var åpent hele natta, så detektiven var flink.
Solnedgangen ble fordøyd sammen med en øl og en hyggelig britisk fyr mens jeg så på de daglige ettermiddagskampene i volleyball utenfor Cafe del Mar. Hyggelig. Vi bestemte oss for å treffes igjen senere på kvelden, men jeg så aldri fyren igjen.
Når mørket så senket seg over stranda spaserte jeg nordover til et av stedene i nærheten av der jeg bodde kvelden før. Med grillen som lyste opp stranda og den fristende, ferske sjømaten var jeg ikke sen med å bestille tigerreker. India er fantastisk. Selv i et turistifisert område som Palolem kostet et slikt luksusmåltid nesten ingenting. Men det tok tid før maten kom på bordet, så jeg forkortet ventetiden med å bli kjent med en tysker på nabobordet. Han het Kim, visste ikke hva han ville bli når han ble stor og reiste også alene.
Kim og jeg avtalte og møtes på Cafe del Mar litt seinere. Jeg var først ute, og til min store glede viste de engelsk fotball på skjermene. Minuttet etter at jeg hadde kjøpt min første øl, slang en brite og en franskmann seg ned ved siden av meg og begynte å prate. Slik ble jeg kjent med Didier og ... Kim dukket etter hvert også opp og det ble en herlig kveld full av skitsnakk og frukttobakk.
Fakta:
Bodde på Havana
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar