Jeg har fått meg en ny venn. Han er to år, snakker tre språk, kaster seg rundt halsen min og roper Jaaaan Heeennnnniiiiik! Ufattelig så stas det kan være med unger når de er tillitsfulle altså. Kanskje jeg må få meg en jeg også?
Jeg har altså møtt mitt vertskap nå. Kristina hadde glemt nøkkelen til leiligheten i Norge, og dermed ble vi enige om at jeg skulle sove med utgangsdøra ulåst slik at de kunne komme seg inn når de kom hjem på morrakvisten. Det funka dårlig. Jeg ble helt nervevrak, og hørte folk komme og gå i leiligheten i mange timer. Selvfølgelig var det ingen der, men mørkeredde, 10-år gamle Mo måtte til slutt låse døra. Nå skulle det endelig soves. Problemet var bare at nå bekymra jeg meg for at jeg ikke skulle høre at det ringte på når de andre kom hjem. Så det ble dårlig med søvn. Nei, det skal ikke være lett.
Siden dette var første skikkelige dag i nytt land tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle gjøre godt inntrykk ved å stå opp tidlig. Det viste seg å være unødvendig. Selvfølgelig satt jeg der i timesvis aleine - de andre kom jo ikke hjem før litt over seks om morran og måtte jo få noen timer på øret de også.
Resten av dagen ble brukt til å bli kjent med min nye kompis Albert, rickshawtur til jobben til Kristina og Erik, omvisning på den Nordiske klubben, samt en tur i minibanken. Denne gangen tok jeg sannsynligvis ut alt for mye penger. Det blir aldri riktig.
Jeg har altså møtt mitt vertskap nå. Kristina hadde glemt nøkkelen til leiligheten i Norge, og dermed ble vi enige om at jeg skulle sove med utgangsdøra ulåst slik at de kunne komme seg inn når de kom hjem på morrakvisten. Det funka dårlig. Jeg ble helt nervevrak, og hørte folk komme og gå i leiligheten i mange timer. Selvfølgelig var det ingen der, men mørkeredde, 10-år gamle Mo måtte til slutt låse døra. Nå skulle det endelig soves. Problemet var bare at nå bekymra jeg meg for at jeg ikke skulle høre at det ringte på når de andre kom hjem. Så det ble dårlig med søvn. Nei, det skal ikke være lett.Siden dette var første skikkelige dag i nytt land tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle gjøre godt inntrykk ved å stå opp tidlig. Det viste seg å være unødvendig. Selvfølgelig satt jeg der i timesvis aleine - de andre kom jo ikke hjem før litt over seks om morran og måtte jo få noen timer på øret de også.
Resten av dagen ble brukt til å bli kjent med min nye kompis Albert, rickshawtur til jobben til Kristina og Erik, omvisning på den Nordiske klubben, samt en tur i minibanken. Denne gangen tok jeg sannsynligvis ut alt for mye penger. Det blir aldri riktig.
1 kommentar:
Du er jo ko ko Mo. Det kan ingen ta fra deg.
Legg inn en kommentar