Turbulent : dag 1

Vel, så var den store dagen kommet. Jeg skulle for første gang reise på langtur alene. Mannen som ikke engang liker å sitte på McDonnalds alene uten å føle at alle stirrer og tenker "stakkars ensomme fyr".

Veldig lite interessant å bemerke seg ved turen ned til India egentlig. Bortsett fra landingen i Helsingfors. Selv en tidligere flyskrekk-konge som meg setter den høyt på lista over kjipe episoder i lufta. Den eldre herren i setet foran meg sa han aldri hadde hatt en verre landing i løpet av sine 40 år i fly og vi var alle enige (vi var fire stykker som hadde dannet en slags "hva pokker er det som skjer"-diskusjonsgruppe bakerst i flyet) om at piloten måtte være full. For flyet vingla frem og tilbake, opp og ned og vippet fra side til side helt til vi nådde bakken. Det rare var at det ikke så ut til å være noe som helst vind ute heller. Snålt.

Flyturen fra Finland til Mumbai skulle etter planen brukes på film, serier og spill på min personlige lille tv på flyet, men siden flyet var av den eldre sorten uten skjerm eller annen moro bestemte jeg meg for å sove. Det gikk ikke. Så da bestemte jeg meg for å se på Bollywoodfilm istedet. Bollywoodfilm har fortsatt et lite stykke å gå sånn kvalitetsmessig. Good not great, kan man si. Eller, egentlig ikke så veldig good heller. Men selvfølgelig. Da den indiske damen ved siden av meg spurte hva jeg syntes om filmen, svarte jeg "very good - very, very good". Da smilte hun. Ærlighet varer ikke alltid lengst...