For store kontraster : dag 10

Etter dager med sjukdom var jeg nå blitt ganske så frisk. Skulle da tro at man var ivrig etter å komme seg ut å gjøre noe moro. Vel, det var jeg ikke. Dagen ble brukt på å forsøke å gjøre meg mindre tynn (les: spise) samt å lokalisere butikkene som selger DVD-er. Dermed fikk jeg hamstra inn et knippe filmer jeg ikke hadde sett og så nyte latmannslivet innendørs. Ganske digg å kunne gjøre sånn når man er på reise, selv om jeg må innrømme at jeg også får litt dårlig samvittighet av det.

Kokken hadde kvelden fri, så istedet for å lage mat selv dro vi på restaurant. Valget falt på 5-stjerners-hotellet West Inn og vi gaffla i oss det vi kunne fra den latterlig rikholdige buffeten. Hadde aldri trodd jeg skulle spise sushi eller pannacotta i Bangladesh.

Men selv om det var fint og godt, var dette en opplevelse med ganske stor bismak for min del. Det føltes rett og slett ikke riktig å fråtse i slik luksus når det satt folk uten armer og bein i gatene utenfor og tagg om penger. Kontrastene ble for store. Vet ikke helt hvor grensen går for når jeg føler meg kjip i kropp og sjel, men her var i hvertfall denne grensen passert med god margin.