Det var morgen, det var sol, og det var på tide med en bananpannekake til frokost. Med ett var jeg tilbake i backpackerverdenen slik jeg husker den fra tidligere reiser. Sånn er det. Noen ting hører bare sammen. Det samme gjelder for de spesielle Teva-sandalene med tøy-stropper. "Alle" ryggsekkturister har dem, men du ser dem sjelden eller aldri hjemme. Kanskje fordi de er stygge? Vel, det var en digresjon.
Dagen skulle brukes til sightseeing, men planene fikk seg raskt et skudd for baugen da det viste seg å være fredag. Det er rart med det. Er ikke mange dagene man skal være på tur før man går surr i dagene. Problemet med fredager er at da er alle de muslimske severdighetene opptatt av folk som bruker dem til mer fornuftige ting enn bare å kikke. Dermed måtte jeg over til plan B, som var de hinduistiske severdigheten.
Irriterende nok lot jeg meg lure til en minirunde til to templer sammen med en rickshawsjåfør jeg prata med kvelden før. Da skulle han selge meg hasj. Akkurat her har de indiske selgerne litt å lære av sine norske brødre. De indiske selgerne er vanligvis veldig pågående, men når det kommer til narkotiske stoffer er de plutselig vare og spake. De nesten piper "hasjish mister?". Nei, de kunne trengt et lynkurs på Grønland i Oslo: "HASJ!!!! SKARRU HA HASJ?". Det selges jo som hakka møkk rundt t-banestasjonen der, så det å skremme dopet på folk er tydeligvis mye mer effektivt enn denne pipinga de driver med i Delhi. Kanskje det går an å få til en slags utplasserings- eller lærlingordning?
Vel, nok en avsporing. Hvor vil dette ende? Tilbake til denne sightseeingrunden. Første stopp var tempelet Lakshmi Narayan Mandir. Et flott religiøst bygg der man kan tasse rundt i sokkelesten. Men en ting reagerer jeg fortsatt på. Selv om jeg er veldig klar over at svastikaen, eller hakekorset om du vil, har vært brukt som religiøst symbol fra langt tilbake, så er det litt rart å se det pryde et religiøst bygg som dette. For meg er og blir det et nazisymbol uansett hvordan jeg vrir og vender på det.
Videre bar det til Gurudwara Bangla Sahib som i motsetning til første stopp er et sted folk faktisk benytter til gudedyrkelse hele tiden. Mens jeg gikk rund der barfødt og med skaut (måtte dekke til hodet ja) leste de fra den store boka og spilte livemusikk inne i tempelet. Her kunne jeg vært i lang tid. Så rolig og fint med et stort dam man kunne rusle rundt. Men jeg hadde valgt feil sjåfør, så han maste meg avgårde for så å lure meg inn i butikker. Da var det nok for Mo for andre dag på rad (ble jo litt hardhendt mot damene på togstasjonen).
Etter at jeg hadde roa meg ned litt, fortalte han meg greia: For hver turist han tok med inn i butikkene ble navnet hans notert på en liste og en gang i blant fikk han da gaver til en verdi tilsvarende hvor flink han hadde vært med å lure folk til butikken. Vi gjorde da en deal som jeg i ettertid angret på. Jeg betalte så og si ikkeno for turen, mot at jeg gikk med på å besøke tre butikker. Jeg trengte ikke kjøpe noe.
Men dette viste seg å være ganske kjipt, for når du vet at du står å ljuger noen opp i ansiktet og later som om du skal kjøpe noe, så føles det - i hvert fall for meg - ikke noe særlig bra. I butikk nummer en og tre gikk det fint for selgerne var så sleske, men den hyggelige damen i butikk to syntes jeg så alt for synd på så jeg måtte kjøpe noe. Dermed er jeg nå eier av et putetrekk i silke. Flott altså. Blir nok lekkert i stolen jeg har arvet fra mormor.
Nei, nå må jeg bli ferdig her. Kan ikke skrive så langt hver dag. Lunsjen ble inntatt på Everest Bakery Cave som i følge guideboka hadde fantastiske Mo-Mos. Jeg har jo ikke spist Mo før så dette måtte prøves. Det viste seg å være dritsterke dumplings. Og mens jeg satt der med tårer i øya, rennende nese og pressa i meg disse MoMoene kom det sannelig meg et brudefølge dansende forbi nede på gata. Brura til hest. En hvit en sådan. Har bilder av det. Æresord. Får de bare ikke ut av kameraet.
Resten av dagen ble brukt til fotosafari i området rundt Chandni Chowk i Old Delhi. Jeg fikk sett den røde borgen og moskeen Jama Masjid fra utsiden (det var fredag så jeg kom ikke inn ja), og fant etter hvert ut at folk likte å bli tatt bilder av. De kom og stilte seg opp, eller dro meg i armen for å få være med. Dette kom litt overraskende på meg da jeg i andre land enten får nei, kjeft eller blir bedt om penger. Så en hyggelig opplevelse rett og slett.
Ja, og en siste ting: Til og fra Chandni Chowk benyttet jeg metroen som fortsatt er under utbygging i Delhi. Også dette en snål opplevelse. For på gatenivå er det totalt kaos og anarki. Eller, det virker i hvertfall sånn på meg som er fra Norge. Men går man under jorda er det plutselig helt stille, lavt tempo og aircontitionsvalt. Følelsen er ganske lik den man får når man dykker i røff sjø. På overflaten smeller bølgene mot deg og man blir kastet hit og dit, men så fort du er under senker roen seg. Ganske fint.
Dagen skulle brukes til sightseeing, men planene fikk seg raskt et skudd for baugen da det viste seg å være fredag. Det er rart med det. Er ikke mange dagene man skal være på tur før man går surr i dagene. Problemet med fredager er at da er alle de muslimske severdighetene opptatt av folk som bruker dem til mer fornuftige ting enn bare å kikke. Dermed måtte jeg over til plan B, som var de hinduistiske severdigheten.
Irriterende nok lot jeg meg lure til en minirunde til to templer sammen med en rickshawsjåfør jeg prata med kvelden før. Da skulle han selge meg hasj. Akkurat her har de indiske selgerne litt å lære av sine norske brødre. De indiske selgerne er vanligvis veldig pågående, men når det kommer til narkotiske stoffer er de plutselig vare og spake. De nesten piper "hasjish mister?". Nei, de kunne trengt et lynkurs på Grønland i Oslo: "HASJ!!!! SKARRU HA HASJ?". Det selges jo som hakka møkk rundt t-banestasjonen der, så det å skremme dopet på folk er tydeligvis mye mer effektivt enn denne pipinga de driver med i Delhi. Kanskje det går an å få til en slags utplasserings- eller lærlingordning?
Vel, nok en avsporing. Hvor vil dette ende? Tilbake til denne sightseeingrunden. Første stopp var tempelet Lakshmi Narayan Mandir. Et flott religiøst bygg der man kan tasse rundt i sokkelesten. Men en ting reagerer jeg fortsatt på. Selv om jeg er veldig klar over at svastikaen, eller hakekorset om du vil, har vært brukt som religiøst symbol fra langt tilbake, så er det litt rart å se det pryde et religiøst bygg som dette. For meg er og blir det et nazisymbol uansett hvordan jeg vrir og vender på det.
Videre bar det til Gurudwara Bangla Sahib som i motsetning til første stopp er et sted folk faktisk benytter til gudedyrkelse hele tiden. Mens jeg gikk rund der barfødt og med skaut (måtte dekke til hodet ja) leste de fra den store boka og spilte livemusikk inne i tempelet. Her kunne jeg vært i lang tid. Så rolig og fint med et stort dam man kunne rusle rundt. Men jeg hadde valgt feil sjåfør, så han maste meg avgårde for så å lure meg inn i butikker. Da var det nok for Mo for andre dag på rad (ble jo litt hardhendt mot damene på togstasjonen).Etter at jeg hadde roa meg ned litt, fortalte han meg greia: For hver turist han tok med inn i butikkene ble navnet hans notert på en liste og en gang i blant fikk han da gaver til en verdi tilsvarende hvor flink han hadde vært med å lure folk til butikken. Vi gjorde da en deal som jeg i ettertid angret på. Jeg betalte så og si ikkeno for turen, mot at jeg gikk med på å besøke tre butikker. Jeg trengte ikke kjøpe noe.
Men dette viste seg å være ganske kjipt, for når du vet at du står å ljuger noen opp i ansiktet og later som om du skal kjøpe noe, så føles det - i hvert fall for meg - ikke noe særlig bra. I butikk nummer en og tre gikk det fint for selgerne var så sleske, men den hyggelige damen i butikk to syntes jeg så alt for synd på så jeg måtte kjøpe noe. Dermed er jeg nå eier av et putetrekk i silke. Flott altså. Blir nok lekkert i stolen jeg har arvet fra mormor.
Nei, nå må jeg bli ferdig her. Kan ikke skrive så langt hver dag. Lunsjen ble inntatt på Everest Bakery Cave som i følge guideboka hadde fantastiske Mo-Mos. Jeg har jo ikke spist Mo før så dette måtte prøves. Det viste seg å være dritsterke dumplings. Og mens jeg satt der med tårer i øya, rennende nese og pressa i meg disse MoMoene kom det sannelig meg et brudefølge dansende forbi nede på gata. Brura til hest. En hvit en sådan. Har bilder av det. Æresord. Får de bare ikke ut av kameraet.Resten av dagen ble brukt til fotosafari i området rundt Chandni Chowk i Old Delhi. Jeg fikk sett den røde borgen og moskeen Jama Masjid fra utsiden (det var fredag så jeg kom ikke inn ja), og fant etter hvert ut at folk likte å bli tatt bilder av. De kom og stilte seg opp, eller dro meg i armen for å få være med. Dette kom litt overraskende på meg da jeg i andre land enten får nei, kjeft eller blir bedt om penger. Så en hyggelig opplevelse rett og slett.
Ja, og en siste ting: Til og fra Chandni Chowk benyttet jeg metroen som fortsatt er under utbygging i Delhi. Også dette en snål opplevelse. For på gatenivå er det totalt kaos og anarki. Eller, det virker i hvertfall sånn på meg som er fra Norge. Men går man under jorda er det plutselig helt stille, lavt tempo og aircontitionsvalt. Følelsen er ganske lik den man får når man dykker i røff sjø. På overflaten smeller bølgene mot deg og man blir kastet hit og dit, men så fort du er under senker roen seg. Ganske fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar